Smerter i setet kan komme etter et fall, en treningsøkt, en rask vridning eller et feil løft. Noen ganger aner du ikke hvorfor. Mange av pasientene mine har gått med vondt i setet i måneder eller år uten å finne årsaken. Her er de sju vanligste.
1. Halebeinet
Halebeinet er den nederste delen av ryggsøylen, og består av 3–5 små segmenter festet til korsbeinet. Sammen med de to sittebeina fungerer det som et lite «stativ» når du sitter, og mange muskler og leddbånd fester seg her.
Har du falt på rumpa, hatt en tøff fødsel, er gravid, er svært bevegelig i leddene eller har noen kilo for mye, kan det gjøre vondt hver gang du setter deg. Mange beskriver det som å sitte på en hard gjenstand. Det kan også gjøre vondt å ligge på ryggen, gå på do eller ha samleie. Med riktig diagnose og behandling blir de fleste mye bedre. Les mer om halebeinsmerter, eller se nettkurset mitt med øvelser du kan gjøre hjemme.
2. Piriformissyndrom
Piriformis er en muskel dypt i setet som roterer hofta utover. Isjiasnerven går rett ved, og hos noen gjennom, muskelen. Når muskelen blir irritert eller overbelastet, kan den irritere nerven og gi smerter som ligner isjias, selv om de ikke kommer fra ryggen.
Typisk er smerter i setet og hofta, som kan stråle ned i benet eller opp mot korsryggen. Det er ofte verst når du reiser deg fra senga eller etter at du har sittet lenge. Symptomene kan ligne andre tilstander i ryggen, så en grundig undersøkelse er viktig.
3. Skiveutbuling og prolaps
Mellom ryggvirvlene ligger skivene, som har et fast ytre lag og en geléaktig kjerne. De fungerer som støtdempere. Ved en skiveutbuling buler kjernen ut mot det ytre laget. Blir utbulingen større og trykker på en nerve, kalles det prolaps. Da kan du få smerter ned i benet, nummenhet og svakhet.
En skiveutbuling kan også gi smerter bare i setet, som kan stråle opp mot korsryggen. Det blir ofte verre når du hoster, nyser, sitter eller bøyer deg fremover, for eksempel når du tar på deg sko. Smerten beskrives ofte som brennende, skarp eller som et knivstikk inn i setet.
De fleste skiveutbulinger blir aldri til en prolaps, og med riktig behandling og øvelser blir de fleste smertefrie. Ved mistanke gjør jeg en grundig nevrologisk undersøkelse, og henviser til MR hvis det trengs. Les mer om korsrygg og isjias.
4. Slimposebetennelse på utsiden av hofta
Slimposer er små, væskefylte puter mellom sener og bein. Slimposen på utsiden av hofta (trokanterbursitt) kan bli irritert og svært vond. Det kommer ofte av gjentatt belastning, som løping eller mye gåing, eller av et fall på siden.
Smerten sitter rett over slimposen, på utsiden av hofta, og blir verre når du står på ett bein, ligger på den siden eller har vært aktiv lenge. Hos eldre, og etter et fall, er det viktig å utelukke brudd.
5. Senebetennelse i hamstrings
Hamstrings er musklene bak på låret, og senen fester seg på sittebeinet. Senebetennelse her gir smerter i og under setet, og noen ganger nedover baksiden av låret. Det er vanlig hos løpere og i idretter som fotball og friidrett, men kan ramme alle.
Det gjør ofte vondt å sitte, løpe, gå fort og gjøre utfall.
6. Muskelknuter
Muskelknuter (triggerpunkter) kan gi smerte som kjennes et helt annet sted enn der knuten sitter. En knute i gluteus medius i setet kan for eksempel gi smerte ned i benet, men sjelden forbi kneet. Knutene kommer ofte av mye sitting, ensidig belastning, muskelubalanse eller feil teknikk på trening. Les mer om muskelknuter som gir smerter mot halebeinet.
7. Slitasjegikt i hofta
Slitasjegikt (artrose) i hofta er vanligst etter 60 år, men kan komme tidligere etter en skade. Smertene sitter oftest i setet og lysken, og kan stråle ned på fremsiden av låret og til kneet. Tidlig er det typisk å være stiv om morgenen eller etter at du har sittet lenge. Stivheten går gjerne over når du kommer i gang. Senere kan smertene komme oftere, også i hvile eller om natten. Bevegelse og styrketrening er den beste behandlingen.
Få riktig diagnose
Alle disse sju tilstandene kan gi vondt i setet, og behandlingen er forskjellig. Hos meg starter vi med sykehistorien og en grundig undersøkelse. Så får du behandling og øvelser tilpasset det vi finner, og jeg henviser til MR eller røntgen hvis det trengs.